Tenking

av Frode Rathe

Lenge trodde jeg at det var kun en, naturgitt universell måte å tenke på – nemlig logisk, og at Aristoteles og Hegel bare hadde påvist, kartlagt og satt merkelapper på tenkningens ”naturlover”. Men så sier buddhister at kropp og sinn er samme sak – det er jo ulogisk! Og da atomfysikerne i sin tid skjøt ett – 1 – elektron mot to – 2 – hull i en metallplate, føyk det gjennom begge hull samtidig! Logisk umulig og ”naturlovstridig”. A kan ikke være B, og ting kan ikke være to steder samtidig, sier Aristoteles. Hvilket er greit nok til daglig, men uholdbart i møte med Buddhaenes og atomfysikernes erfaringer, hvor virkeligheten synes å være mer kompleks og multidimensjonell.

Buddhisk tenkning dreier seg mye om å vikle seg ut av konvensjonell tenknings nettverk (som kanskje er vel så mye dirigert av språkets grammatikk som logikk? Aristoteles’ tenkning var jo styrt av hans tids greske grammatiske lover! ) Særlig zen-metodikken søker å avsløre maskespillet hvor ordene, navnene, språket er illusjonenes rekvisitter, som hindrer full innsikt.

En polsk matematiker og ingeniør, Alfred Korzybski, kom allerede på 30-tallet frem med sitt non-aristoteliske system, kalt general semantics , som er en studie av språkets innholdsside og en metodologi til analysere måter kommunikasjon finner sted eller bryter sammen på. Her følger fem stikkord fra GS, relevante for såvel hverdags-filosofi som diskusjoner og buddhistisk refleksjon inni eget hode.

Prosess

Så vidt vi kan observere, er alt i universet i stadig skifte og forandring. For oss buddhister er dette essensielt, jfr. det ene av tilværelsens tre kjennetegn: ubestandighet. Og det vil uvegerlig føre til skuffelse (dukkha) hvis man klamrer seg til noe/noen som før eller siden vil endres og svinne bort. På det åpenbare nivå kan vi alle bekrefte denne sannhet; årstidene, været, levende vesener og planter, menneskelige relasjoner og institusjoner – for eksempel regjeringer – skifter. Se fotos av deg selv, fra du var et lite barn med vid åpne øyne, og opp gjennom årene = prosess! Korzybski foreslår datering når vi omtaler ting: Frode des. -58, Frode våren -68, eller Buddhistforbundet – 75, BF – 85 og så videre.

Ikke-all

Dette stikkordet er et spesifikt korrektiv mot å tro at man vet mer enn man faktisk gjør. Korrigerer også hangen til altfor kjappe avgjørelser, dommer og feilaktige generaliseringer.

Allhet-evalueringer uttrykkes ofte med termer som: Alle, hver eneste, alltid, bestandig, alt, aldri, ingen, intet. Når slike ord slipper ut av munnen – din egen eller andres – bør varselklokken klinge! Fordi ”ingen vet alt om noenting” (sic.)! Selvsagt kan visse allhet-utsagn være korrekte – ”Alle vinduer i dette rom er lukket” eller liknende – men det interessante poenget er det faktum at våre sanse-persepsjoner har begrensninger! Når vi erkjenner dette, kan det føre til endring i holdninger, som i sin tur kan føre til en ny slags vitenskapelig ydmykhet, og dermed til en klokere undersøkelse av fakta før man lager en elegant generalisering eller fatter en endelig dom. Denne rettesnoren – som enhver kan teste og leke med – har for eksempel vist seg ha god terapeutisk effekt med hensyn til alvorlige saker som fordomsfullhet og nevroser.

Unik

I hele universet er ikke to ting identisk like. For hindre stereotyp tenkning, burde man (i sitt bakhode) bruke indexing: Buddhist 1, buddhist 2…

Dette prinsipp kan minske våre fordommer. Svenske 1 er ikke svenske 2… Men obs: selv om individene er unike, det vil si forskjellige, må vi ikke glemme likhetene = non-aristotelisk-logisk.

Fordommer mot ideer – for eksempel religiøse, politiske – er kanskje enda viktigere å arrestere: Kommunisme – som ideologi – under Stalin, på Cuba… ser vi forskjeller? Hvis en religionsform truer velvære og liv, må selvsagt opplysning evt. juss rette opp balansen. En vertinne ble trukket for retten av en leieboer som anklaget henne for å ha kastet ham ut på grunn av hans religion. Dommeren formante henne om menneskerettigheter, demokrati og toleranse. Hun forsvarte seg: ”Jeg nekter ham ikke å tro hva han vil. Men da han ville slakte en kvige som offer til Jupiter, gikk det for langt – endatil på mitt nye gulvteppe!”

Unikhetstanken fører til et mer ”vitenskapelig” åpent sinn; respekt for andres syn, demokratisk sinnelag. Men ideen om unikhet er nøytral. Den sier ikke om saken er god eller dårlig, skadelig eller ufarlig, bare at det kun finnes ett av det slaget. Så du kan respektere en person med hans svake og sterke sider, men trenger ikke ukritisk akseptere hans oppfatning/beskrivelse av virkeligheten.

Abstrahering

Å abstrahere er å skille ut noe, fremheve – og se bort fra noe annet. Korzybski regnet denne vår evne som nøkkelen til menneskelig utvikling. Å velge ut (bevisst) eller unnlate å legge merke til (ubevisst), eller rett og slett ikke persepere (se, høre og så videre) på grunn av (manglende) interesse, kultur, oppdragelse, kunnskap, trening, temperament, gir ikke fullstendig ”datasamling”. Det leder i sin tur til at konklusjoner og bedømmelser blir skjeve/feilaktige/uheldige. Vi må bli klar over at vi stadig driver abstrahering. Å utelate visse karakteristika eller ikke regne opp alle detaljer hver gang vi beskriver eller henviser til noe, resulterer blant annet i forkortelser og symboler = typisk for mennesket: ”symboldyret”.

Logikk er språk om språk, ikke om saker og ting. Definisjoner er kun uttrykk vedrørende språket! Det vil si at det ikke er noen (ny) informasjon å hente. Ordbøker regner med at vi på forhånd har kjennskap til visse begreper. En ordboksabstraksjon kan eksempelvis gå i ring slik: Apati = likegyldighet. Likegyldighet = apati. Eller enda verre: Rød = farge. Farge = kvalitet ved ting. Kvalitet = ? og så videre. Småunger tvinger oss til å se tråden i vår språk- og tankeverden trevle seg opp i den tomme luft når de spør. Da er det bedre – på zen-maner – å abstrahere nedover: Rød = se øverst på trafikklysene; fargen på brannbilene.

Gradering

Sort-hvitt/enten-eller er temmelig utbredte virus i menneskelig tenkning verden over til alle tider. uansett kjennskap til aristotelisk logikk. Det er ok å si ”enten rekker du toget eller ikke”. Men det er lovbrudd å si ”enten er du pen eller stygg, kort eller lang” og så videre. Slik dikotomisk tenkning har ført med seg usunne og farlige holdninger.

Kuren mot tvedeling av all verdens fenomener er gradering. Se de glidende overganger, skalaer, valører. Sammen med innsikten ”prosess” vil verden bli mer dynamisk og mindre substantivert/ sementert for våre øyne. Og når vi kommer oss ut av gamle tankemønstre, kan vi komme videre. ”Form er tomhet, og tomhet er (samtidig ikke noe annet enn) form.” Denne elementære doktrine i zen-buddhismen går i bue rundt og forbi Aristoteles, Euklid og Newton. Og vi kan både tro på utsagnet – fordi det stammer fra Buddha – og tvile på det, fordi Buddha ogs sa at vi ikke må tro noe som helst før vi selv har testet og erfart og funnet det gagnlig.

Referanser:

The Institute of GS, 163 Engle Street , Englewood, NJ 07631, USA

Tidsskriftene ”ETC” og ”GS Bulletin”

Spesielt: Gina Cerminara: Insights for the Age of Aquarius. A Handbook for Religious Sanity. Teosophical Publishing House, ISBN 0-8356-0483-7.

Hayakawa: Thought in Language and Action.

Comments are closed.