Bærekraftgruppa

(siden er under oppbygging)


Mindfulness for en bærekraftig jord.

I meditasjons- og mindfulnessgruppa Drivende skyer øver vi på å være fullt og helt tilstede i det som foregår her og nå, uten å bli revet med av øyeblikket. Noe av det som foregår er at vi — f.eks. omtrent alle i Norge — lever våre liv på en måte som bruker mer av planetens ressurser enn den tåler. Vi “bruker av” fremtiden, slik at det blir for lite igjen til fremtidige generasjoner.

For noen er dette en altfor forferdelig sannhet til å orke å ta inn over seg. Andre tror ikke situasjonen er så ille. Andre igjen tenker at “da får vi gjøre noe med problemet; vi får leve lettere”.

Responsen i oss er bl.a avhengig av vår stødighet og smidighet og evne til å gi slipp på vante ideer. Dette er egenskaper vi trener på gjennom meditasjon og hverdagens mindfulness-trening.

I denne mindfulness-treningen øver vi som driver med den alltid først på å være oppmerksomme innover, på oss selv. Våre impulser, vår pust, tanker som kommer og går, reaksjoner og følelser. Alt får lov til å foregå inni oss — men vi følger ikke nødvendigvis impulsene. Dette er enkelt å skrive, men ikke så enkelt å få til å gjøre. F.eks. kan jeg kjenne at jeg er sint, og fullt ut akseptere det — og samtidig velge å holde munnen lukket til litt senere, og si fra om situasjonen når jeg er roligere og har bedre sjanse for å bli hørt. Slik trener vi opp vår indre aksept for det som skjer inni oss, uten å skade vårt forhold til andre. Vi blir støttet i dette av å praktisere i et fellesskap der også andre er interessert i slikt. Mange av oss opplever etterhvert at behov for ytre stimulering (f.eks. å kjøpe nye ting, underholdning, rus eller reise til nye steder) gradvis minker. Det blir mer tilfredsstillende å leve litt enklere. Eldre klær som noen andre har brukt. Se bare den underholdningen som faktisk gir glede.

Etter å ha trent en stund på den indre aksepten og egne reaksjoner, merker mange at det blir letter å forstå andres reaksjoner (f.eks. familie, venner, kollegaer). Med økende stødighet blir vi ofte også mer interessert i andres reaksjoner: I stedetfor f.eks. “Hvordan kunne hun reagere slik når jeg bare ville være snill!” tenker vi etterhvert mer slikt som “så interessant — jeg ville være snill, men hadde hun opplevde meg som snill ville hun vel ikke reagert sånn? Jeg vil spørre henne hvordan hun opplevde det jeg gjorde.”

Ettersom vi fortsetter å praktisere slik, forstår vi etterhvert enda litt bredere. Vi har kapasitet til å ta inn mer opplevelser av måter vi er forbundet med andre på (f.eks hvor avhengige vi er av bier, eller hvordan et annet menneskes altfor tunge arbeidsforhold påvirkes av våre kjøpevaner). Samtidig er vårt perspektiv bare er ett av flere. Slik utvikler vi visdom — den visdommen vi alle har i oss, men som kanskje har vært litt gjemt.
Og etter noen flere måneder eller år, får vi kanskje mer kapasitet også for å interessere oss for folk vi er uenige med, og for annet liv (dyr, planter). Og for helheten — planeten.

Noen av oss som praktiserer sammen i det løse fellesskapet “Drivende skyer”, har dannet en bærekraftgruppe som møtes for å snakke om hva vi kan gjøre for å bidra til den nødvendige endringen. Noen gjør allerede mye, andre kommer mest for å bli inspirert til å ta et skritt til i hverdagen. Velkommen uansett!